På søndag var Jacob en av attraksjonene på sauekåring. Sammen med okser og hester var det mye liv til tross for dårlig vær. Det var litt uvant å skulle være inne på et begrenset område for en liten kar som ellers går fritt, men han er vant til mennesker og er sosial av seg.

For små besøkende på gården er det moro med hjort, men også moro med traktor og gravemaskin! Og nå har det kommet en tredje traktor med en svær tipphenger som får de andre to til å se små ut. Tre traktorer på en bonde er ikke mer enn en må ha når de skal tjene ulike formål: kjøring av stein og jord, brøyting, foring av dyr og ta slåtten.

Det er et privelegium å kunne bo på gård med de tilgjengelige ressursene som hører til. I fjor ble det laget eplesyltetøy av epler fra treet på beiteområdet ved hotellet, rognebærgele, vi plukket kantareller og bringebær. I år har vi supplert med egendyrket salat (kun fire overlevende salathoder, men det teller!), tyttebær som ligger i kjøleskapet og skal bli syltetøy, samt gulerøtter som vi så vidt klarer å skimte innimellom alt ugresset ved siden av potetåkeren. Og så har vi hjortekjøtt såklart. Det kan trygt kalles kortreist mat!

Jacob er blitt et sosialt dyr som liker å være med på ting som skjer, og når matfar er hjemme på gården og jobber, trakker han like godt etter.

Det har kommet en del "det går en hjort løs"-telefoner den siste tiden fra folk som har vært på eller forbi gården. Dette er altså Jacob som hopper for høyt til å gjerdes inn, men er for liten til å slippes inn blant de andre hjortene. Han går nå fritt rundt på gården inntil vi skiller de andre kalvene fra mødrene. Han har også opparbeidet seg en egen døgnrytme, og står utenfor huset og "piper" når han vil ha melk, på samme måte som andre kalver kaller på mødrene.

Den lille hjortekalven Jacob (ref. tidligere innlegg) gjemte seg som regel i gresset når han var alene og ingen av oss var hjemme og aktiviserte han. Lars Øyvind fikk derfor en ide om å skaffe en venn. En lokal villsauvær ble redningen, og her blir de introdusert for hverandre for første gang. Vi gav villsauen navnet "Kompis".

Bare deler av gården kan sees fra veien, slik ser det ut når man svinger inn på plassen. Fremst i bildet er gårdsslakteriet, til venstre kan en så vidt skimte den gamle stallen som nå er håndteringsanlegg for sortering, merking, veiing, medisinering etc. Der begynner også hjorteinnhengingen, der man kan være med på foring av dyrene.

Forskning tyder på at hjorten ikke smittes av borrelia, og at den heller ikke er bærer av smitten. Dette forskes det nå mye på. Det vil si at det er andre vertsdyr som forårsaker borrelia, og som blant annet denne artikkelen nevner, vil reduksjon i hjortestammen kunne bidra til at antall tilfeller av borreliasmitte øker grunnet gjengroing av skog og utmarksområder. Et moment som taler mot dette igjen, er at hjorten likevel kan frakte allerede smittet flått fra et område til et annet. Det blir spennende å følge med på eventuelle konklusjoner!

Slakteriet ble ferdigstilt høsten 2009, akkurat tidsnok til jaktstart 10. september. I tillegg til slakt av egne dyr, er slakteriet også godkjent som viltmottak av Mattilsynet. Våren 2010 var det dugnad for legging av takstein, og ved hjelp av venner og familie var arbeidet gjort unna på noen timer.

Jacob ble funnet i en veigrøft på Osterøy i juni i år, og ble etter oppfordring fra Viltnemda hentet hjem til Alver sent en lørdagskveld. Det var en kald og våt liten kalv på 8 kilo som fikk sove på tepper på badegulvet, og fikk råmelk fra kyr takket være en snill bonde fra Meland