Matprat


Det er et privelegium å kunne bo på gård med de tilgjengelige ressursene som hører til. I fjor ble det laget eplesyltetøy av epler fra treet på beiteområdet ved hotellet, rognebærgele, vi plukket kantareller og bringebær. I år har vi supplert med egendyrket salat (kun fire overlevende salathoder, men det teller!), tyttebær som ligger i kjøleskapet og skal bli syltetøy, samt gulerøtter som vi så vidt klarer å skimte innimellom alt ugresset ved siden av potetåkeren. Og så har vi hjortekjøtt såklart. Det kan trygt kalles kortreist mat!

Med der det skjer!


Jacob er blitt et sosialt dyr som liker å være med på ting som skjer, og når matfar er hjemme på gården og jobber, trakker han like godt etter.

"Det går en hjort løs"!


Det har kommet en del "det går en hjort løs"-telefoner den siste tiden fra folk som har vært på eller forbi gården. Dette er altså Jacob som hopper for høyt til å gjerdes inn, men er for liten til å slippes inn blant de andre hjortene. Han går nå fritt rundt på gården inntil vi skiller de andre kalvene fra mødrene. Han har også opparbeidet seg en egen døgnrytme, og står utenfor huset og "piper" når han vil ha melk, på samme måte som andre kalver kaller på mødrene.

Livet med villsauen "Kompis"


Den lille hjortekalven Jacob (ref. tidligere innlegg) gjemte seg som regel i gresset når han var alene og ingen av oss var hjemme og aktiviserte han. Lars Øyvind fikk derfor en ide om å skaffe en venn. En lokal villsauvær ble redningen, og her blir de introdusert for hverandre for første gang. Vi gav villsauen navnet "Kompis".

Sider